Veksten til Fremskrittspartiet og Rødt handler trolig mindre om Sylvi Listhaug og Mimir Kristjánsson enn om at stadig flere nordmenn opplever at landet styres etter de samme prinsippene uansett hvem som sitter i regjering.

Det er ikke utenkelig at de to kan sammen få flertallet av velgerne i ryggen. Verden har opplevd større politiske jordskjelv før. Selv om de aldri ville dannet regjering i lag.

At både Fremskrittspartiet og Rødt vokser samtidig, kan tyde på at misnøyen ikke først og fremst handler om høyre mot venstre. Den handler om en voksende mistillit til hvordan landet styres.

Det er enda lenge til neste Stortingsvalg. Vi er jo ikke ett år inn i nåværende stortingsperiode engang.

Mye kan skje. Samtidig er det ikke så altfor lenge til neste kommune- og fylkestingsvalg

Man skal være forsiktig med å gjøre politikk om til kommentarer rundt meningsmålinger. Likevel skal vi ikke glemme at de gamle styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre ikke lenger har flertall sammen i stortinget.

Selv om Arbeiderpartiet er partiet med hendene på regjeringsrattet ser det ut til at flere og flere føler de ikke gjør jobben sin på vakt. Akkurat som om de sover.


Lista over problemene våre er lang:

Strømpris, mat, boliglån, EU/EØS, krigen i Ukraina, forholdet til USA, innvandring og kulturkrig. For å nevne overskriftene.

Det føles som om det vil ingen ende ta.

Lommeboka til hver og en av oss har de siste seks årene fått seg en skikkelig trøkk.

Samtidig som stadig nye trusler utenfra slår innover den langstrakte kysten vår.


For mange handler ikke misnøyen lenger bare om strømregningen eller boliglånet. Den handler om mistanken om at systemene bak problemene ikke fungerer slik de ble lovet. Derfor rettes oppmerksomheten stadig oftere mot selve reglene, institusjonene og styringsmodellene.

Spørsmålet er når vil det snu. Hvem eller hva kan «redde» oss tenker sikkert mange?

Det korte svaret på det er nok at vi ikke ser noen «quick fix». Selv Jens Stoltenberg kan ikke redde oss ut av krise på krise.

Er det Sylvi Listhaug og FrP eller Mimir og Rødt som er svaret?

Rødt har aldri sittet i regjering. FrP satt derimot nesten åtte år i regjering fra 2013-2020. Likevel er det verdt å merke seg at begge partiene vokser på kritikk av mange av de samme styringsprinsippene, selv om de foreslår svært ulike løsninger.


Tidligere leder i FrP Siv Jensens famøse «Morna, Jens» på valgnatten i 2013 markerte starten til partiet i regjering. Det var mange som den gang var veldig skeptiske. Flere mente de måtte jo få prøve seg.

Resultatet: De fleste vil nok si at partiet ble holdt i sjakk av både Høyre, Venstre og KrF. Så får hver og en av oss mene om det var bra eller dårlig.

Om et FrP opp mot 40% vil kunne temmes like godt er en annen sak.

Politikk handler om liv. Om valg – både de dagligdagse og de store veiskillene. Spørsmålet er hvordan vi demmer opp for sinne som brer om oss – og i flere og flere av oss.

Uten konstruktive politiske debatter om grunnprinsippene vi styrer etter og faktisk politisk vilje til endring, vil nok sinne øke. Prinsipper eller grunnlag som:

·       EØS

·       Energimarkedet

·       Matvarebransjen

·       Handlingsregelen

·       Inflasjonsmålet

·       Helseforetaksmodellen

·       New Public Management

·       Pensjon

·       Sentralisering

·       NAV og arbeidslinja

·       Skatt og avgifter

Grunnen er nok at det er gått prestisje i alle disse prinsippene fra både Arbeiderpartiet og Høyre.

Bak mange av de største politiske konfliktene ligger det nå en dypere konflikt om institusjonene, reglene og styringsmodellene, som har styrt landet de siste 20–30 årene.

Det viktigste spørsmålet framover er hvor store FrP og Rødt må bli før Arbeiderpartiet og Høyre ser seg nødt til å svelge sin egen stolthet og åpne Pandoras eske og diskutere grunnprinsippene de selv har forsvart i flere tiår.