Meld deg på nyhetsbrev

Vellykket! Vennligst sjekk din E-post

For å fullføre abonnementet, klikk på bekreftelseslenken i innboksen din. Hvis den ikke kommer innen 3 minutter, sjekk spam-mappen din.

Ok, takk
Handlingsregelen er blitt 25 år. Men virker den fortsatt?
Finansminister og handlingsregelens far Jens Stoltenberg på talerstolen i Stortinget. Foto: Peter Mydske / Stortinget

Handlingsregelen er blitt 25 år. Men virker den fortsatt?

Gunnar Fiksdal profile image
by Gunnar Fiksdal


Vi har gjort økonomisk politikk til et spørsmål om regler. Men har vi sluttet å stille spørsmål ved reglene?


Norsk økonomisk politikk styres i dag av et rammeverk som i praksis ligger fast.
Ikke fordi det nødvendigvis er optimalt – men fordi det oppleves trygt.

Det er forståelig.
Men det er ikke nødvendigvis godt nok.

Handlingsregelen har vært et anker i norsk økonomi i over to tiår. Den har gitt stabilitet, disiplin og forutsigbarhet.

Men den ble utformet i en annen økonomisk virkelighet.

I dag møter vi en økonomi der høyere renter rammer offentlige investeringer direkte, samtidig som staten sitter på en av verdens største formuer.

Da oppstår et ubehagelig spørsmål:
Er dagens rammeverk optimalt – eller bare velkjent?

Kanskje den viktigste stortingsmeldingen i nyere tid? Lagt fram av daværende statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Handlingsregelen var en del av denne meldingen.



For det første:
Bør retningslinjene for den økonomiske politikken, introdusert i St.meld. 29 (2000–01) av daværende statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, revideres?
Handlingsregelen er laget for å jevne ut bruk av oljeinntekter. Men treffer den like godt i et regime med høyere inflasjon og renter?

For det andre:
Hvorfor brukes ikke statens finansielle muskler mer aktivt i omstilling?
90-postene – de såkalte “under streken”-postene – gir rom for investeringer utenfor det ordinære budsjettet. Ved utstedelse av statspapirer trekkes kjøpekraft inn fra markedet, noe som gir mindre press i økonomien enn bruk av oljepenger.
Likevel brukes dette i begrenset grad, også i møte med behovet for grønn omstilling.

For det tredje:
Bør vi igjen se på skillet mellom forbruk og investering?
Når høye renter rammer kommuner og helseforetak, kan det i praksis bremse samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.

For det fjerde:
Er virkemiddelapparatet for fragmentert?
Innovasjon Norge, Enova og Nysnø opererer med overlappende mandat. Spørsmålet er om organiseringen i seg selv svekker gjennomføringsevnen.

Dette er ikke argumenter for å svekke handlingsregelen.
Det er argumenter for å ta den på alvor.



Et rammeverk som ikke diskuteres, blir fort et rammeverk ingen virkelig forstår.
Og et rammeverk som ikke blir forstått, mister til slutt legitimitet.

Finansminister Jens Stoltenberg forvalter ikke bare en regel.
Han forvalter tilliten til at den fortsatt gir mening.

Spørsmålet er om tiden er inne for å teste den – ikke bare følge den.


Gunnar Fiksdal profile image
av Gunnar Fiksdal

Hold deg oppdatert

Abonner på vårt nyhetsbrev.

Vellykket! Vennligst sjekk din E-post

To complete Subscribe, click the confirmation link in your inbox. If it doesn’t arrive within 3 minutes, check your spam folder.

Ok, takk

Les mer