Er det bare en naturlig korreksjon – eller varslet om en ny finanskrise?

En ny type uro

Det er noe med stemningen. Ikke panikk, ikke eufori – bare en lavmælt uro. Som en svak knitring i veggene. Noe er i ferd med å endre seg, og vi vet det, selv om vi ikke helt vet hva. Vi står i hverdagen, går på jobb, betaler regninger, planlegger helg – men likevel ligger det et tynt lag av uro over alt. Som om systemet vi lever i står og vibrerer, uten at noen vet om det er motoren som starter – eller som holder på å riste seg løs.

Et par år med kunstig intelligens som frelse har gjort noe med oss. Teknologien ble ikke bare lansert – den ble forkynt. Som løsning på alt fra velferdskrise til klimakrise. Som vekst. Som fremtid. Og likevel: de som har sett dette før, kjenner igjen rytmen. De selger seg ned. Samler kontanter. Ikke i frykt, men i erkjennelse. Ingenting vokser inn i himmelen. Historien har lært dem at det alltid finnes et punkt der forventningene ikke lenger kan bæres av virkeligheten. Og da kommer snøraset – ikke med ett smell, men med små skred først.